Da vi for første gang fikk vite hvilke programfag vi kunne velge mellom våren 2007, vendte jeg raskt blikket mitt mot kommunikasjon og kultur. Faget lå under kategorien språkfag, og språkfag var jeg nesten allerede sikker på at jeg ønsket å ha.
Siden kommunikasjon og kultur var et helt nytt og ukjent fag som kom da kunnskapsløftet ble innført, var det ingen som viste noe særlig om det. Selv om det var bange anelser ute og gikk, var det egentlig ingen som helt traff spikeren på hodet. Etter å ha lest læreplanen så jeg for meg at faget kom til å inneholde mye lesing om kulturforståelse, samfunnet og dets normer og simpelthen det å kommunisere. Ganske enkelt et helt vanlig, litt samfunnsfagliknende, fag. Etter å ha hatt kommunikasjon og kultur i snart et år skjønner jeg hvor mye mer det innebærer. I og med at det ikke følger med noen lærebok til faget, foregår det meste av undervisningen muntlig. Vi har vært igjennom mange ulike temaer, alt fra kjente kunstnere, punken, bildeanalyse, kontekst, politikk og ikke minst julenissen. Vi har også sett diverse filmer som Frida Kahlo og The Wall.
Det som gjør at dette er et bra fag, etter min mening, er at det meste foregår muntlig. Det er annerledes fra andre fag, og skiller seg dermed ut. Om en er lei av de ”vanlige” studiespesialiserende retningene, kan det være lurt å velge kommunikasjon og kultur.
