Barndomsgleder

I morgen er det Norges nasjonaldag, 17. mai. Da skal vi feire vårt yndige lands selvstendighet. Hurra for det!

Nå står jeg på jobb og funderer over hva man skal ta seg til på den store dagen. 17. mai er nemlig ikke hva den engang var. Før gikk jeg i tog, ropte hurra og spiste god mat. Nå er det ikke slik lengre. Nå er jeg for stor. Jeg liker det ikke. På mange måter savner jeg det å være liten. Et barn. Gleden og spenningen en tidlig morgen i mai. For ikke å snakke om jula. Jula er heller ikke hva den engang var. Trist, men sant.

På akkurat denne dagen for syv år siden befant jeg meg i Sør – Afrika. Jeg reiste med min tante og onkel i sammenheng med en verdenskongress for leger. Det var gode tider. Ingen bekymringer. Mange minner.

Minner er viktige, selv om man kanskje ikke har like lyst til å huske alle. Jeg, for min del, er redd for å glemme. Jeg er redd for å glemme de små, men viktige tingene som har gjort meg til den jeg er i dag. Ei heller vil jeg glemme forrige helg. Det var ei bra helg!

Åh, som jeg minnes..